Nytt kunstprosjekt

Du lurte kanskje på om jeg har glemt at dette skulle være en kunstblogg? Det har jeg da altså ikke, men det har skjedd så mye rart i det siste som jeg bare måtte skrive om, selv om det ikke hadde noe med kunst å gjøre, og det må vel være lov:) Det er jo ikke bare kunst og andre kunstnere som inspirere meg, men også de tingene som foregår i hverdagen, humøret mitt, humøret til de menneskene jeg har rundt meg, og egentlig alt jeg observerer og tenker på.

Derfor har jeg begynt på et nytt prosjekt som er inspirert av noe som har hendt meg, pluss min nåværende sinnstemning.
Sinnstemningen er at jeg ikke akkurat er så superfornøyd med at det har blitt vinter allerede, jeg er ikke klar for kade netter, sørpe, våte sokker, strømpebukser som klør, glatte sko, glatt, vei, glatt fortau, og en humørssyk bil, som i hvert øyeblikk kan bestemme seg for at den "ikke vil stå opp for det er kaldt ute".
Det som "hendte meg" for en stund siden, var at jeg og Kristian dro på kafeen "Lets eat Deli" i Ålesund for å spise lunsj en lørdag. Der var det selvfølgelig litt kø, siden de har ufattelig god mat der. Bak oss i køen sto det to eldre damer, eller "byfruer" som jeg ville kalt dem. De vandret langs disken og diskuterte hva de skulle spise, men hadde tydeligvis STORE problemer med å bestemme seg. Når det ble vår tur å bestille spurte mannen bak kassa "Det var vel dere som var først?" mens han da vendte seg til oss. Da ble det fart i fruene som hadde sneket seg opp på kanten av oss, de mente nemlig at de var først, og det var helt uhørt at vi skulle bli servert først. Vi hadde ikke dårlig tid, så fruene kunne gjerne bestille for min del, men de klarte fotsatt ikke å bestemme seg, vi visste hva vi ville ha, og bestilte derfor. Fruene ble helt forferdet over slik frekk oppførsel, og lot oss høylydt få vite dette.
Dette med gamle mennesker i kø har jeg opplevd før, og vanligvis ville jeg ikke brydd meg, fordi gamle mennesker sniker ALLTID! Men når du har sneket, så kjefter du ikke på personen du har sneket forran!
For å oppsumere; Hva har skjedd med køkulturen etter man har fylt 70? Har du da glemt hvordan man skaloppføre seg blant andre mennesker?
Sure gamle mennesker = dust!

Derfor skal jeg lager et maleri, som er fullstendig anti-vinter, med masse deilige solfylte terracotta- og sydhavsfarger. Og bildet skal forestille to superglade, koslige gamle herremanner som smiler og ler. Kanksje de har drukket litt Sangria, kanskje står de på et marked og deler røverhistorier, kanskje er de nyforelsket? Hvem vet?
Jeg vet bare at de bor IKKE i et land med snø, og de har aldri sneket i en kø i hele sitt gamle liv!!


Jeg skal male md olje, og tenkte kanskej dette kunne bli det første bildet i en serie, som kan
stille ut til jul.. Om jeg rekker det:)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits